Dykkernes våte drøm

TIL DO: Bak denne døra ligger toalettet til dekompresjonskammeret med kapasitet for seks dykkere. I dette kammeret kan dykkerne måtte tilbringe nærmere en uke etter avsluttede dykkeroperasjoner. Toalettet fungerer også som gang videre til resten av dykkerkomplekset. (Alle foto: ALF INGE MOLDE)

HALLO I LUKEN: Dykkersjef Sjur Lothe i Technip kikker inn i dekompresjonskammeret.

KINOSAL OG MATSAL: Spise- og rekreasjonsområdet i dekompresjonskammeret er betraktelig større enn det dykkerne var vant med for ti år siden. Øverst til venstre ser vi et lerret som kan trekkes ned for å vise filmer, og tiden i dekompresjon kan også brukes til trening og opplæring, forklarer Kevin Muir.

PÅ SKJERM: Life Support Supervisor Kevin Muir demonstrerer hvordan det nye kontrollsystemet for dykkernes trykkammer fungerer. - Jeg var rett og slett litt redd for at bemanningen her ville savne all hvesingen og susingen fra rørene vi har fjernet, sier dykkersjef Sjur Lothe.

PLEIER DE SYKE: Hyperbar sykepleier Dag Magne Jacobsen viser stolt fram undersøkelsesrommet i hospitalet på "Skandi Arctic".

UTLIGNER TRYKK: Dykkerklokken senkes ned over hullet som på bildet er dekket av en kryssfinerplate, og kobler seg der på dykkerkammersystemet. Deretter blir trykket i klokken satt likt som i kammeret, før dykkerne kan klatre opp i klokka.

OPP FOR Å GÅ NED: I dette overføringskammeret forbereder dykkerne seg på operasjonen som skal utføres, før de klatrer opp luka i taket og inn i dykkerklokka som venter.

Idet en legger seg bakover og sklir inn i trykkammeret på Technip og DOFs splitter nye dykkerskip "Skandi Arctic", er det som å bli kastet ut i atmosfæren. De hvite, blanke omgivelsene og rørene som leder fra et kammer til det neste: det er bare vektløsheten som mangler for å bekrefte at en ikke er på en romstasjon. Men, de som skal tilbringe tid i denne kapselen skal motsatt vei av astronautene: dette er metningsdykkernes domene.

Romslig
- Jeg syns rett og slett at her er det mye plass til privatliv, sier Sjur Lothe.

- Det er til og med plass til å trimme litt her, bryter Life Support Supervisor Kevin Muir inn, og demonstrerer med litt morgengymnastikk.

Se bildegalleri fra "Skandi Arctic" på vårt søsternettsted Petro.no.

Gymnastikk kan komme godt med, for dykkerne må tidvis tilbringe opptil en uke i dette kammeret, uten å arbeide. Etter en runde med dykking, må dykkerne gradvis returnere til trykket som finnes på havoverflaten. Da kan dykkerne ikke gjøre så mye mer enn å spise, sove, trene og se film. I denne perioden reduseres trykket gradvis, og dykkerne er dermed på et annet trykk enn dykkerne i de andre kammerne på skipet. Men hva skjer så hvis brannalarmen går, og alle skal i samme livbåt?

- Da må jeg ta en vurdering, og eventuelt blåse alle sammen ned til det trykket de dypeste dykkerne er på. Det er ikke behagelig, men i en nødssituasjon kan det være det som må til, forteller Muir.

Full av skjerm
Dette kan Muir nå gjøre fra et digitalt kontrollsystem, der all gass og trykk kan overvåkes og styres fra en rekke dataskjermer.

- Vanligvis har en alle gassrørene inn i kontrollrommet, og man skrur opp og igjen ventilene for hånd. Nå har vi fått et elektronisk system, og vi har spart en formue bare i piping siden man slipper å ha rørene inn i kontrollrommet. Nå kan vi åpne og lukke alt med bare musa, og vi kan gjøre flere operasjoner automatisk også, forteller Muir til PetroNews Weekend.

Dykkersystemet om bord på "Skandi Arctic" har plass til 24 dykkere i flere ulike kammer. Systemet består av fire kammer med plass til tre personer i hvert, i tillegg til ytterligere to seks manns kammer. Det er i ett av disse kamrene Muir gjør sin morgengymnastikk. Alle kammerne er knyttet sammen med TUP-kammere, som står for Transfer Under Pressure. Disse kammerne er som korridorer mellom de ulike kammerne, og fra disse kan dykkerne også komme seg i de trykksatte livbåtene på hver side av skipet, i tillegg til å klatre opp i dykkerklokkene.

- Tidligere gikk dykkerne fra dykkerklokka og inn i det kammeret hvor de bodde. Dermed dro de med seg all slags skitt fra dykkeoperasjonene inn i boområdet, sier Kevin Muir.

I tillegg er også kammerne dimensjonert for nordmenn, som er høyere enn normalt. Sistnevnte setter fotografen pris på. Med sine to meter har han fortsatt klaring under taket i dykkerkammeret.

Glassdører skal redde liv
Det er ikke bare i dykkerkammerne det er uvanlig god plass: "Skandi Arctic" bærer preg av at romslighet har stått på huskelista når skipet har blitt designet. Et eksempel er skipshospitalet, som består av flere store rom.

Se bildegalleri fra "Skandi Arctic" på vårt søsternettsted Petro.no.

Undersøkelsesrommet er utstyrt med utstyr man på andre skip bare kan drømme om. Her har man MRX-maskin, lik den som er i norske ambulanser, som tar forskjellige prøver av pasienter og sender resultatene til land slik at en lege kan analysere dem. Fasilitetene er også egnet til langtidsoppfølging av dykkere, og sykepleier Dag Magne Jacobsen har både muligheten og utstyret til å ta og analysere blodprøver.

- Vi har også en sykestue hvor vi kan isolere pasienter med smittsomme sykdommer, og de har tilgang til eget bad, viser Jacobsen.

I hovedrommet på skipshospitalet er veggene dekket av skap. Alle skapene er utstyrt med glassdører.

- Vanligvis har en jo tredører med lange lister over hva som skal være inne i skapene. Her har man med enkle grep gjort det mulig å faktisk se hva som er i de enkelte skapene, og en slik detalj kan avgjøre forskjellen på liv og død i enkelte situasjoner, mener Sjur.

Til sammen kan hospitalressursene om bord i "Skandi Arctic" takle en helikopterkrasj med 18 skadde.

Dobbelt opp
Vi føres gjennom det ene kontorlokalet etter det andre på vei opp til broa. Også der har gulvplass vært et kredo. Kaptein Pasi Leino småløper fra den ene stasjonen til den andre, og viser stolt frem hva hans nye skip kan gjøre.

- Her foretar vi all vanlig navigasjon, og også kaimanøvrer. Vi har et gjennomdigitalt system for sjøkart, og trenger ikke sjøkart. Men vi har dem selvfølgelig som backup, sier kapteinen, og vinker over til en navigasjonspult.

- Og så er det vel for å huske hvordan det var å være ekte sjømann? sier dykkersjef Sjur og høster nikk fra kapteinen.

Se bildegalleri fra "Skandi Arctic" på vårt søsternettsted Petro.no.

"Scandi Arctic" er klassifisert som et DP3-fartøy. DP står for Dynamic Positioning, og innebærer at det kan ligge i ro på en GPS-posisjon ved hjelp av thruster-propeller. Tretallet indikerer at skipet er av klasse 3, som betyr at DP-systemene skal kunne fungere selv om det oppstår brann i en del av skipet, eller en del av skipet blir fylt med vann. Derfor har kaptein Pasi Leino fått en egen boltreplass på babord side av den regulære broen.

- Vi kan gjøre alt herfra, og vi har full backup av DP3-systemet. Skipet er delt i to soner, og vi kan føre skipet selv om det er brann i en av sonene, sier kapteinen fra nødbroen.

Skipet skal snart ha aksepttest med kunden Statoil, og vil trolig være i full drift fra neste uke. Da skal "Skandi Arctic" blant annet jobbe under en beredskapskontrakt med Statoil, og kunne rykke ut ved rørbrudd og lignende. I tillegg skal skipet jobbe med å koble Gjøafeltet til FLAGS-ledningen. Skipet har operert som dykkerløst konstruksjonsfartøy siden april i fjor.

På kaien
Technips dykkersjef Sjur Lothe oppsummerer skipets spesifikasjoner:

- Båten er av Aker-design, og bygget på Søviknes. Hun er et konstruksjonsfartøy, med en krane på 400 tonn, en knokkelbomkran på 58 tonn og flere kraner på 5 tonn som skal fungere som assistanse for dykkerne, er 140 meter lang, har plass til 140 mennesker om bord, har to arbeids-ROV-er, en observasjons-ROV, dykkersystem med plass til 24 mann, to dykkerklokker og er cutting edge på flere måter...

Trekk pusten Sjur!

- Men hun er ikke minst et langt steg framover når det gjelder komfort for dykkerne, sier Lothe, og brekker fram et bredt, fornøyd smil.

Se flere bilder i bildegalleriet fra "Skandi Arctic" på vårt søsternettsted Petro.no.

Denne artikkelen er hentet fra nyhetsbrevet Petronews Weekend, som blir sendt ut til 9.000 abonnenter hver fredag. Meld deg på gratis her. Petronews Weekend er et samarbeid mellom Petro.no og Oilinfo.no, som begge er en del av mediehuset PETROmedia as.